Venezia, 1681. Glassblåsing er den venetianske republikks hovednæring, og deres speil er mer verdt enn gull. På øya Murano holdes glassblåserne praktisk talt fanget under streng bevoktning av det livsfarlige "Timannsrådet". Men i et forsøk på å beskytte sin hemmelige datter, selger Corradino Manin, den fremste av glassblåserne, sine forretningshemmeligheter og sin sjel til Solkongen, Ludvig XIV av Frankrike. Flere århundrer senere flykter hans etterkommer, Nora Manin, fra et ulykkelig liv i London for å gå i lære som glassblåser i sine forfedres by. I Venezia finner hun en ny tilværelse og ny kjærlighet. Hun er både lidenskaplig og begavet, og idet den tidløse rivaliseringen kommer til overflaten, setter Noras etternavn henne snart i fare.
Min mening:
Boken var lettlest,men jeg synes historien ble litt tynn og kjedelig.Jeg brukte en del dager for å lese boken sammenliknet med andre bøker jeg har lest den siste tiden.Denne boken fikk meg ikke til å prioritere lesingen framfor andre ting.Jeg likte heller ikke at et kapittel ble gjengitt to ganger. Boken har så få sider at en fint husker starten når en kommer til slutten (med mindre man bruker veldig lang tid på å lese boken).Dette er en bok som jeg mest sannsynlig ikke leser en gang til siden jeg kjedet meg mens jeg leste den.
